MARATHION

Spis bacon & egg sa'n. Ta deg en cola, det er bra, sa'n. Behøver ikke varme opp sa'n.

5KM inn i sentrumsløpet gir meg  hold på begge sider av en ellers velfungerende og stabil menneskekropp. Puls, flakkende blikk, og en nyervervet forståelse for langrennløpernes fråde. Ved 8 KM vakler jeg sidelengs langs brygga, holder på å bli tatt igjen av en som løper med barnevogn, på tide å våkne. Svinger opp Karl Johan, målet er i sikte, sprinter opp til toppen kun for å finne ut at mållinjen er 800 m lengre nede i gata. Løper hva jeg makter, blir møtt av noen som gir meg en av ni tusen medaljer. Møter de andre, drikker, ut, fest, sosialen, dørvakt, sigg, hoppeoppogneditoogenhalvtime, hjem, sigg, hjem.

Våkner opp dagen etter handikappet og glad.

FREMTIDFORTID

Fant dette i blogg-kladden fra 2009;

"Why are the financial sector's biggest loansharks getting special treatment by the government while the little man is being left out in the cold? Wasn't it these major banks that got us into this credit pickle in the first place? Why should Jane and Joe pick up the bill after Fannie and Freddie?"

Det ironiske er at jeg pr i dag jobber i norges største bank som finansrådgiver og låner ut penger til et glohett boligmarked som av utenforstående blir karaktirisert som en kjempeboble. Uavhengig av moralsk inflasjon besto jeg autorisasjonsprøven og er på vei til å bli det punker-Arne i fortiden skrev tre greps sanger om.

KLADD 2 FRA 2008

Simon var telefon operatør. Simon var bindeleddet. Uten han ville minst et dusin familier være uten mulighet til at holde kontakten. Det eneste der slo sprekkes i Simons ellers plettfrie arbeids historie var det faktum at han stjal. Ikke kontorsupplementer slik som hans andre kollegaer men historier. De små glimt av lykke da to elskede gjenforenes over eteren. Med et stykk bånd opptaker og et stykk tre ganger fire centimeter bånd stjal Simon det ypperste av alle gaver. Kjærligheten mellom høytlønnede middelklasse arbeidere fra hjertenorge og deres uutdannede hustruer.

KLADD 1 FRA 2008

Hans lepper, fuktige og forutsigbare fant veien gjennom mørket ned til høyre del av hjerterammen. Et smil og mildt kyss var alt før han trakk seg tilbake fra under dynen og opp til hennes søvnige blikk. Hun sa ikke sa meget som han hadde håpet. Han var heller ikke så snakksalig som for et par minutter siden. Nattens skam var tilside, lampen kunne slukkes, boken kunne foldes og vante kroppsposisjoner kunne for enda en natt fullføre sin vante form. Dette var deres liv, deres kjærlighet, deres lille hemmlighet der ingen kunne få vite om.

LYD | BILDE

En vakker jente underviser en døv gutt på et treningssenter. Ti push-ups og et filmmanuskript.

KOLLEKTIV

Små øyeblikk av tvang, hvor du i den ene armkrok holder en seksti år gammel vettskremt dame og i den andre en irsk hiphopper, på ryggen klamrer en vakker jente bak store solbriller, hverdagshelten innen rekkevidde som prøver å få flere ombord, en sjåfør som teller sekunder, dører som aldri vil lukkes, dører som aldri åpnes, barnevogner uten barn, barn uten foreldre, menn med og uten flaske, basketak, en tilfeldig klem, en hyttende neve, et avvæpnende smil, håpløshet som glir over i samhold og utholdenhet. Jeg deler buss med halve østkanten. En buss uten seter.

AGES

I woke up for the second time, glaced over to my picture of chevy chase which hangs solo on one of my four walls. He looked disappointed. I've seen him in better shape. If Chevy could choose. If I could choose. Which wall would we conquer?

In the livingroom, you, as a picture, would take a part of people's lives. Hence livingroom. With exception from the pictures hung behind the curtains, this would, presumably, be the place. But I'd pass. I think one would go mad within a short periode, because there is too much life in the livingroom, too much life not to take part of. The same with the bedroom. The envy would drive you of the wall.

You might be endulged to choose the bathroom for obvious reasons, though few pictures are hung there, and if that is the case, it's probably a drawing of something arbitrary and pedantic which would be equal to a plant if we draw parabels to the real world. And the value of nudity will deteriorate after a couple of months. And not to mention the steem. You'll get all wrinkled within the first year.

In my opinion the perfect loaction would be the entrance. People coming home. People leaving. Friends reuniting. Couples parting. People struggling with shoes one size too small. If you compare it to a novel. The entrance is the beginning and the end. The starting line, the ending phrase. The good parts. You can hang there, and imagine what happens in the livingroom, the bathroom, the kitchen, the bedroom, instead of beeing faced with the cruel reality that people, for the most, sit and watch television.