Muhammed og avisene

København er et merkelig sted å være for tiden. Etter gjennopptrykningen av de beryktede mohammedtegningene har det gått ild i gaten, og den ene fundamentalistiske islamistiske gruppe etter den anden, med et solid håndtrykk fra mer vestligorienterte religøse grupper samles på gatene og demonstrerer. Fint. Demonstrasjon er bra. Så oplyser du de omkring deg, både medmennesker, samt samfundet i sitt hele, hva din holdning er og hvorfor. Vi får også et innblikk i hvor enkle mennesker kan være. Så blinde, og uforstående så det gjør vondt i siden.

Peter Westerberg tegnet et bilde av muhammed med en bombe i turbanen. En sterk karikatur som forteller oss at rundt omkring i verden, blir terror begået i allah og muhammed sitt navn.

Når ledere i det islamistiske samfund reagerer på dette og sier "...men det er jo slett ikke slik vår profet er..." Har jeg en ting å si. VI VET DET. Vi har et skolevesen som underviser religion. Og ja, muhammed var faktisk en bra kar. En real fyr. En kammerat. Helt sant. Men hvorfor klarer ikke voksne ledere/medmennesker å se den dypere mening i karikaturtegningen? Mellom fargestrøkene kommer det frem en mening en sjetteklassing kunne forklare sin spørrende norsk/dansk lærer.

Jeg er på mitt 24 år, den visdommen jeg har tatt med meg på veien er; forstå og fortolk dine omgivelser. Søk information når virkligheten kommer faretruende nærme, så forstår du at verden ikke er så farlig. Hvis de ytterliggående religøse grupper kunne brukt litt mer tid på å forstå motparten, så hadde nok en større konflikt vært unngått.

takk til våre forfedre som sikret oss retten til å utrykke oss som vi vil, og for at det er skrevet med solid kursiv at det er lov til å samles med likesinnede på gaten og rope i kor. Men kan vi ikke la bensinkannene bli hjemme?

litt historie

Danish society was in the beginning of the 19th hundreds, a society in great change. The industrial revolution gave us more sufficient factories that invested in machines instead of men. Workers were represented with the choice to either work for almost nothing, or be forced to beg for social aid. The industry, on the other hand, saw their profit decrease as the marked demand plunged, because of the customers lacking ability to buy their products.
This social reconstruction gave birth to Adam Smiths classic liberalism and Karl Marx Marxism.
The young lieutenant Louis Pio, raised in a lower-middle class, with roots in France got his inspiration from the socialistic thoughts spawned from Marx, Smith and Engels. The situation in Paris at the present time combined, left marks in his contribution on the socialistic scene; the magazines Audiatur et altera pars, Union is strength, and later on the socialist.
Pio, with his cousin Brix, and his unemployed friend Geleff, also known as the three pioneers in Danish socialism, implemented their socialistic thoughts by setting up meetings, publishing articles, and forming what is to be called the International Association in Denmark. The pillars of their effort were to inform the workers of their rights, and unite them. Together we are stronger.

Norwegian

Var en kjapp tur i Oslo i helgen med Sisse Marie og besøkte venner. Så litt Oslo. Spilte litt sjakk. Festet litt. Stille og rolig, akkurat som jeg håpede. Bartefesten var flyttet til neste uke, men det ble holdt en ekstra bartefest for meg og sisse. Øl, melodi grand prix, blomkål, maske, mustasj og fantasi. Hvordan mime neglisje? Bla bla bla.

Det hele var litt annerledes enn sist gang. Folk har blitt pene i tøyet.Er tilbake i København. Flyvturen gikk veldig bra, jeg tror jeg har kommet over flyskrekken. I dag var det ikke spor av angst for motorfeil eller luftlommer.

Den siste økonomiske krise i USA forsvant med 2. verdenskrig. Iran høres ut som en bra løsning på den amerikanske ressesion. No country for old men, den nye til cohen brødrene, meget bra.

Kim Bodnia

Enda en gang på utkikk etter flyttekasser. Gikk en tur på ikea, helt alene. Spurte mannen i blått om han hadde noe å gi meg. Han pekte i motsatt retning av den alle andre gikk, og jeg fulgte lydig hans rekommandering og flyttet meg stille å rolig gjennom en varm fuktig masse av uproposjonerte mennesker, med firkantøyne. Par som holdt hverandre fast, med en felles oppfattelse av hva som vil se riktig ut i stuen, hvilket dusjforheng som kan matche tannbørstene. Det blir for enkelt å hate Jeg skal flytte vekk. De skal flytte inn. Men man gjør det. Man hater noen fordi de fortsatt har muligheten til å få det til å fungere.

I en kantine på randen til å dehydrere av sortimentsbredde og valgfri avbetaling vandrer jeg inn smålig patetisk, men sulten. I køen med fire alt for store pappkasser, venter jeg ivrig på å bli betjent hurtig, og på å få mine femten med ekstra saus. Ikke noe grønt. Hater grønt. Bakom disken står en høj blond mand i 40 årene, med svensk accent og tyttebærmønstret hvitt forklede. Dette må være drittjobben nr en. Endelig en som må ha det verre enn meg. Dette er mannen som vil redde dagen min. Et håp var å glimte. Når jeg kom nærmere kunne jeg se han smile, han dro jokes som om ham ikke har gjort noe annet i livet sitt. Han fikk de fleste til å smile, glemme den lange køen de har vært igjennom. Når det endelig var min tur så gir han meg ekstra saus uten at jeg måtte be om det. Rett etter gir han en high five til en medarbeider. Han var i sitt ess. Og det gjorde meg brått på bedre humør.

Mens jeg sitter og spiser, mens alle drittungene løper, mens mor og far krangler, mens Ola og Dorte bestemmer seg for å kjøpe den sofaen de har drømt om så lenge, men ikke hadde helt råd til, mens jeg søler tyttebær på den hvite skjorten min, kommer jeg i tanke på noe. Ikke noe stort, men heller ikke så lille.Alle disse mennesker jeg passerer og dømmer etter utseende og handlingsmønster, jobb eller status, er jo bare mennesker. De prøver så godt de kan. De er det de er. Jeg er den jeg er. Jeg prøver så godt jeg kan. Hat er bagasje, og det er det siste jeg trenger akkurat nå. Har allerede for mange ting å pakke sammen. Mannen bak disken, er et godt menneske. Selv om han har et drittarbeid, så gjør han det han kan, han tilpasser seg. Slik som alle andre må tilpasse seg selv, når de flytter inn sammen, flytter fra hverandre. Vi gjør det vi kan.

Møtte Kim Bodnia. Kim Bodnia møtte ikke meg.