KOLLEKTIV

Små øyeblikk av tvang, hvor du i den ene armkrok holder en seksti år gammel vettskremt dame og i den andre en irsk hiphopper, på ryggen klamrer en vakker jente bak store solbriller, hverdagshelten innen rekkevidde som prøver å få flere ombord, en sjåfør som teller sekunder, dører som aldri vil lukkes, dører som aldri åpnes, barnevogner uten barn, barn uten foreldre, menn med og uten flaske, basketak, en tilfeldig klem, en hyttende neve, et avvæpnende smil, håpløshet som glir over i samhold og utholdenhet. Jeg deler buss med halve østkanten. En buss uten seter.