Hans lepper, fuktige og forutsigbare fant veien gjennom mørket ned til høyre del av hjerterammen. Et smil og mildt kyss var alt før han trakk seg tilbake fra under dynen og opp til hennes søvnige blikk. Hun sa ikke sa meget som han hadde håpet. Han var heller ikke så snakksalig som for et par minutter siden. Nattens skam var tilside, lampen kunne slukkes, boken kunne foldes og vante kroppsposisjoner kunne for enda en natt fullføre sin vante form. Dette var deres liv, deres kjærlighet, deres lille hemmlighet der ingen kunne få vite om.
Sunday, April 22, 2012
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment