Thursday, December 29, 2016

Hyssing

Jeg legger brødsmuler igjen etter meg så du ikke sulter. Det er et stykke mellom oss, men jeg kjenner deg, vi ligner. Vi er glade, dog, den ene mer forventningsfull enn den andre. Spis meg sakte da dine tenner er jevne og din fordøyelse ubeklagelig effektiv. I din kjeve finnes en trygghet. Du er stille. Monstrene som gjemmer seg bak kløyvde tanker. En grønn, en rød. Ditt anker på tørt land. Din lukt i ukjent farvann. La oss fråtse i hva som kommer. Min fortid. Din fremtid.