spaceneedle

Ting som bokstaver, hulter til bulter i et fremmed språk man lærte for lenge siden. Ordboken ligger i bunnen av flytteesken. Jeg er på vei vekk. Langt vekk. Hele veien over atlanteren og et par tusen mil lengre. Vestkysten. Skolen har godtatt meg og sender meg med god tro til et annet kontinent. USA. Det har ikke helt gått opp for meg og jeg vet ikke helt hva jeg skal føle eller tenke. Kommer til å savne , og jeg er redd det først kommer over meg når jeg sitter fastspent i flysetet.

Er i pre-produksjon av min nyeste kortfilm Skyskraper, og har samlet et produksjonshold på ca 11 mennesker. Førstkommende søndag skal jeg pitche ideen min og mitt manus og forsøke å skape engasjement. Det går forhåpentligvis fint. Produksjonsfristen er 15. December. Spennende tider i vente. Føler jeg har en god ide og en god følelse som vil gjøre seg godt på et lerret.

detaljer

full, litt for full til å innrømme alt hva jeg har gjort i aften. Jeg fikk ikke tesk. Det er jeg glad for. En pikes kyss, uten forvarsel kan gi deg komplikasjoner, der forvirrer, samt får deg på avveie. Vi er alle små mennesker der hungrer efter moral. Moral er forkastelig. Jeg er ikke ordentlig. Som på teve. Bare nesten. Jeg er en liten skygge av et bedre menneske som kun viser seg i solen hvis det kan våkne til tide.

Gi meg noe jeg kan stole på. gi meg retning. Gi meg noe som ikke forsvinner ved den minste feil jeg gjør.

muhammed og kjøleskapet

Min mor gav meg en fasit på hva som var rett og galt. Dette tok jeg med videre gjennom ungdomsskolen, hvor jeg lærte at røyk er kult, og at skulking egentlig ikke er så farlig, og at julig er noe man gir og får. Deretter forførte kvinnen meg, og den stille gutten som jeg ser på bilder fra fortiden har blitt mørkere i øynene, Håret. Tankene. Mye moral har gått tapt på veien mot modenhet. Jeg vet godt hva der er feil. Hva der er riktig. Jeg bryr meg bare ikke så mye lenger. Jeg har blitt mer og mer en person som følger mine lyster istedetfor min fornuft. Konsekvensene ligger i fremtiden og Arne lever nå og han er sulten.

I min leilighet er vi for tiden fire menn fra henholdsvis, Afganistan, Iran, Norge og Holland. Vi bor fordelt på tre rom og deler det meste. En ateist, en kristen, en muslim og en annen muslim som den første muslimen kaller en dårlig muslim. Han røyker hasj og spiser gris. Noe i den duren. I dette lille multinasjonale samfunn på nørrebro i københavn, skjer det mange sammenstøt, komplikasjoner, enten det er oppvasken, arne som snubler over Famir som ber til Gud, Charlie som hele tiden truer med Jihad selv om han er kristen, og famir som sniker seg opp om natten fordi det er ramadan og når det er ramadan må gode muslimer faste om dagen og kun spise mellom midnatt og klokken seks. Jeg støter ofte bort i ham midt om natten. Blikket hans er fyldt av sult. Han forklarer meg at det er det riktige å gjøre. Og jeg spør om det ikke er trist å aldri kunne spise pannekaker med bacon til frokost, og drikke seg drita på mandager. Han smiler, rolig og sier at sånt gjør ikke han, han leser en bok, som sier ting. Og de ting skal han gjøre. Han har en moral som skinner under kjøkkendøren midt om natten og holder meg våken. Har jeg mistet denne gløden for å gjøre riktige ting. Har jeg bare blitt så sløv at jeg ikke lenger bryr meg om konsekvensene. Bare jeg får det jeg vil, når jeg vil ha det. Burde ikke jeg også faste?

Når jeg kommer hjem til min mor, treder jeg ofte inn i stuen som en helt annen enn det du vil se til vanlig. Jeg forsøker å male meg ens med tapeten som dekker hennes hus, hennes måte å leve på. Innerst inne vet jeg at jeg har gjort mange fryktlige ting gjennom livet. Mange ting som jeg angrer på. Mange ting jeg er flau over. Noen ting som jeg holder meg våken over. Dette fordi jeg ikke lenger bryr meg i øyeblikket. Sex. Mat. Drikke. Fest. Røyk. Nå.

blind. helt jævla blind.

Rift i hornhinnen. Infeksjon i øye. Må gå med solbriller hele døgnet. Rødt øye. Føler meg som en junkie. Bra timet med tanke på prosjekt C. Dårlig karma. Feberdrømmer. Hater å være handikappet. Kjørte rundt hele københavn i blinde i går. Lege-bank-øyenlege-apotek-hjem. Takket være noen hyggelige taxisjåfører så kom jeg meg levende hjem igjen. Det er ikke gøy å være blind. Jeg vil aldri mer gjøre narr av synshemmede.

likegyldigt mandags ludder

Katastrofen avværget. Meldte meg opp på en gruppe til det obligatoriske og beryktede prosjekt C på skolen. To dager forsent. Er på en linje mellom ubrukelig og fullstendig ubrukelig. Bruker for mye tid på å skrive, tenke film og lese bøker. Men liker det. Liker å sove lenge. Tenke lenge.
Dagene ligner hverandre, men føler at jeg er på vei et sted, at jeg får noe gjort hver dag. Noe fornuftig. Klipper Kanada. Skriver skyskraper. Planlegger Flyvefreja.

Hjemme i stugo, overnatter en viss Charlie fra Nederland. Morsom stor (er det politisk korrekt å skrive neger?) mann som har mareritt og snorker hver natt. Men han er en hyggelig, morsom kar. Jeg har ingen problemer med Charlie. Charlie har ingen problemer med meg.

Har et vagt minne at jeg sang den norske nasjonalsang i fylla på en fest sist weekend. Alle vers. Jeg tror jeg sang nydeligt. Helt seriøst. Hvis jeg ikke husker feil så stilnet det rundt meg og alle smilte i slow motion. Som om jeg, lille meg, har tatt over form og figur av selveste Gro Harlem Brundtland.