Thursday, December 29, 2016
Hyssing
Jeg legger brødsmuler igjen etter meg så du ikke sulter. Det er et
stykke mellom oss, men jeg kjenner deg, vi ligner. Vi er glade, dog, den ene mer forventningsfull enn den andre. Spis meg sakte da dine tenner er jevne og din
fordøyelse ubeklagelig effektiv. I din kjeve finnes en trygghet. Du er
stille. Monstrene som gjemmer seg bak kløyvde tanker. En grønn, en rød. Ditt anker på tørt land. Din lukt i ukjent farvann. La oss fråtse i hva som kommer. Min fortid. Din fremtid.
Written by
Unknown
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment