muhammed og kjøleskapet

Min mor gav meg en fasit på hva som var rett og galt. Dette tok jeg med videre gjennom ungdomsskolen, hvor jeg lærte at røyk er kult, og at skulking egentlig ikke er så farlig, og at julig er noe man gir og får. Deretter forførte kvinnen meg, og den stille gutten som jeg ser på bilder fra fortiden har blitt mørkere i øynene, Håret. Tankene. Mye moral har gått tapt på veien mot modenhet. Jeg vet godt hva der er feil. Hva der er riktig. Jeg bryr meg bare ikke så mye lenger. Jeg har blitt mer og mer en person som følger mine lyster istedetfor min fornuft. Konsekvensene ligger i fremtiden og Arne lever nå og han er sulten.

I min leilighet er vi for tiden fire menn fra henholdsvis, Afganistan, Iran, Norge og Holland. Vi bor fordelt på tre rom og deler det meste. En ateist, en kristen, en muslim og en annen muslim som den første muslimen kaller en dårlig muslim. Han røyker hasj og spiser gris. Noe i den duren. I dette lille multinasjonale samfunn på nørrebro i københavn, skjer det mange sammenstøt, komplikasjoner, enten det er oppvasken, arne som snubler over Famir som ber til Gud, Charlie som hele tiden truer med Jihad selv om han er kristen, og famir som sniker seg opp om natten fordi det er ramadan og når det er ramadan må gode muslimer faste om dagen og kun spise mellom midnatt og klokken seks. Jeg støter ofte bort i ham midt om natten. Blikket hans er fyldt av sult. Han forklarer meg at det er det riktige å gjøre. Og jeg spør om det ikke er trist å aldri kunne spise pannekaker med bacon til frokost, og drikke seg drita på mandager. Han smiler, rolig og sier at sånt gjør ikke han, han leser en bok, som sier ting. Og de ting skal han gjøre. Han har en moral som skinner under kjøkkendøren midt om natten og holder meg våken. Har jeg mistet denne gløden for å gjøre riktige ting. Har jeg bare blitt så sløv at jeg ikke lenger bryr meg om konsekvensene. Bare jeg får det jeg vil, når jeg vil ha det. Burde ikke jeg også faste?

Når jeg kommer hjem til min mor, treder jeg ofte inn i stuen som en helt annen enn det du vil se til vanlig. Jeg forsøker å male meg ens med tapeten som dekker hennes hus, hennes måte å leve på. Innerst inne vet jeg at jeg har gjort mange fryktlige ting gjennom livet. Mange ting som jeg angrer på. Mange ting jeg er flau over. Noen ting som jeg holder meg våken over. Dette fordi jeg ikke lenger bryr meg i øyeblikket. Sex. Mat. Drikke. Fest. Røyk. Nå.