klippen

jeg leser om meg selv i en flyulykke som skjedde for lenge siden, 10000 fot over middelhavet på vei mot sicilia. Turbulens, sigur ros og lunken champagne med skrukork. Angsten er fastspent i nabosetet, sebastian sover festen vekk, og Ola er utenfor rekkevidde. Den smukke flyvertinne beroliger, men ikke nok til at jeg kan ta av meg solbrillene som skygger og visker vekk konturene av tredjegrads forbrenning og dansende oksygenmasker. Trykket forandrer seg øre/nese/hals reagerer. Lukker øynene, lukker pusten og vi lander i et fremmed land, med fremmed språk. Italia. sol, strand, katolske piker, vulkan, mafioso, bondpiker, ladde pistoler, skjendene tanker, hvite venner, diskotek, dansker, louise, taramina, ruiner, pasta, syv dager, ferdig, varmt, hjem, fly, oslo, tog, fest, det stikker i siden og i øynene. Sitter i sofaen til Sebastian, slapper av, lager musikk, tenker musikk, og skal på fest senere i aften. Karianne spiller munnspill og alt er fantastisk. På bakken har jeg ikke flyskrekk.